My Glance into the Narrow Room

Vandrende, alene.
Herre over egen skjebne.
Fortsatt kun for noen,
simpelten en brikke plassert i live
for Ґ flyttes.
Akk sҐ snevre grenser,
usmmelig Ґ tye.
«Sannheten"florerer der,
bak fasadens murer.
Tabu’s palasser,
skriker etter sjeler.
Arvede normer, altsҐ plagiat!
Hvem bygde sҐ en sҐdan bremsekloss
pҐ «vҐr"klode?
Hvem forpurret individ?
Hvem kalket sine vegger
og kalte dem for rene?
Prikker pҐ en mҐne,
ubetydelig luft!
Men svarene det har de,
plantet godt i hug.
Tappet for evulosjon,
som en elv av olje…
Substans av fortid.
Slikt ett lite univers.
Slik en praktisk fabrikert tilv¦relse.
Slikt et falmet paradoks.
Og for dette skal man strebe!?!