Sannhetens Plagiat

I mitt kjølvann steg en æra av vårt rike
Jeg kvelte sagnomsuste drømmer i mitt grep
Tok «tåpens» kreasjoner til mitt hjerte, og
Sakte, sakte omformet hans visjoner til min visdom
Bak natten lurte dommedagens teppe
Da alt blir skapt og skapt igjen
Vi danset døde hen i tidens tankeløse tomrom
Hvor ferden førte frem til eget forbruk
Ei dratt til side av en annens
Evneveike krampe
Vi nådde frem, strakk oss ut og rørte
Ved allsidighetens krybbe…
Ved allsidighetens krybbe…