II

mens jeg sprer mitt sinn
over seinhøsts frosne enger
inviteres du herinn
umistelige minner henger
igjen i luften vegger alt
ukristelige vinder flenger
og pensler bjørgvin jævlig kaldt
portretter og byster
fra skyggene skuler
de lytter med meg
en ensom en uler
en likesinnet stemmer i lever og tenker grav
mot månen mot månen
hever og senker hav
vind i natten visker
mot rute
himmels tårer pisker
på snute
rundt trærnes mørke søyler
har stormen ingen tøyler
det innebærer risker
der ute