Sputniksangen

Helt fra dagen jeg tok lappen, lastebilen ble min venn
Det ble fyllmasse og grus, fra kommunen fikk jeg lønn
Gamle kar’a greide et last, i min iver tok jeg to
Jeg tok veldig raske svinger, alle skjønte jeg var god
Så i 1957, Sputnik 1 den gikk til vers
Jeg få si det som det er, om det er i 2. vers
Da de døpte meg for Sputnik, noe jeg må leve med
Verken bygdefolk, familie skal skamme seg for det
Å det er skjønt og kjøre lastebil, en gjøre akkurat som jeg vil
Skjønt og kjøre lastebil, jeg kjører gjerne mil på mil
Gammelplogen fårran panstret, på min røde snutebil
Reiser jeg igjenna Drangedal’n, det er drøyt så mange mil
Sigarettstumpen i munnviken, får tankene på gli
Speller inn på en kasset, det er sputniks melodi
Jeg kan vegen heilt i blinde, jeg har kjørt så mange år
Og fra møtende biler, tut og blink’s og hils’n får
Ja en bygdepatriot, er vel ikke dumt og ha
Med gitaren og en sang, håper jeg at du blir glad
Og det er skjønt og kjøre lastebil, en gjøre akkurat som jeg vil
Skjønt og kjøre lastebil, jeg kjører gjerne mil på mil
Ja når sommersola skinner, vi en kaffepause tar
Det ble mye prat og skjønt, og jeg tar fram min gitar
Jeg får annlegsgjenen med meg, og vi synger så i kor
Drangedal mitt barndoms hjem, beste sted på denne jord