Løvetanna I Veikanten

No har høsten farga bakken i byen der æ bor, det e på samma måten i år som i
fjor
Det e forandringa i lufta, ting vi tar for gitt
Og før vi har fått sukk før oss, e landet farga kvitt
Så e regnet blitt te snøfnugg, og vannet blitt te is, og det som va en
sommerdrøm, har blitt et vinterparadis
Æ sitt her under pleddet, skjer at sommern fær fra mæ
Og når æ skike ut av vinduet, så tenke æ på dæ
Vil du sjå løvtanna i veikanten når våren kjæm igjen?
Vil du kjenn sola varme ansiktet?
Vil sommern vær din venn?
Ska høsten vær dæ nådig?
Ska vintern gi dæ fred?
Vil du fortsatt vær i blant oss?
Må du reis et anna sted?
Så e bakken dekt av frosten, og føglan reist mot sør, og det føles som om
ingenting ska bli helt sånn som før
At det enkle ska vær komplisert, e vansklig å forstå
Men e det ingen som kan gi mæ svar på det æ egentlig lure på?
Vil du sjå løvtanna i veikanten når våren kjæm igjen?
Vil du kjenn sola varme ansiktet?
Vil sommern vær din venn?
Ska høsten vær dæ nådig?
Ska vintern gi dæ fred?
Vil du fortsatt vær i blant oss?
Må du reis et anna sted?
Det e liv der du står, og det bli kaldt hvis du går
Vil du sjå løvtanna i veikanten når våren kjæm igjen?
Vil du kjenn sola varme ansiktet?
Vil sommern vær din venn?
Ska høsten vær dæ nådig?
Ska vintern gi dæ fred?
Vil du fortsatt vær i blant oss?
Må du reis et anna sted?