Havna

Du va så varm, kjenn varmen fra mæ
Æ åpne for varme, legg armen rundt dæ
For varmen e nær, varmen e her
Varm hand æ kjenne, æ kan, for alarmen e nær
Sjer alt sammen e hvitt, alt sammen e ditt, alt sammen e mitt
Du træng litt mer varme, æ legg innpå litt
Og smilet forbarme sæ varmt når æ tar en titt
Piruett e det lette, smil under hette, frykte det rette
Flykt I fra vettet, trygt I fra vettet, frykt alt det rette
Smil te du lette mens varmen fortsette lett
Gjør det du føle, du føle det du e
Skit I tunge krefta som vil kjør dæ ned
Kjærlighet te livet bør føles før en dør
La kvitskjorta gå hvis naboen din blør
Gruskorn på fortau e rein romantikk
Summing fra lyktestolpa e vår musikk
Gjennom undergangen glemme æ ka hat e
Vinke te toget som plystre tebake
Hu vandre gatelangs under menneskets lys
Gatan e tom, itj et menneske frys
Hu lukke øyan, som om hu træng det for å undre
Koffor ingen andre e tapt her I all verdens kulde
Stoppe på et gatehjørne, strekke ut en arm og en arm te
Men ingen tar I mot hennes varme
Strekke sæ på tær, men itj for å sje lenger
Åpne øyan, men itj for å sje
Hu strekke sæ, som når man legg sæ I senger
Må ha øyan åpen for å lukk dæm når natta kjæm ned
Hadd hu hatt det hadd hu tatt av sin jakke
Og lagt sæ på kne for å be