Byrde

Av ormer og vev sin mat hun lager
På røtter og sten hun sitter og gnager
Alene, ensom
Av mørket kåret
Den tunge byrde
Hun alltid har båret
Merket som barn av mørkets ånd
Kjærtegnet av ondskapens hånd
Ensom, forlatt av alt som var kjært
Minner svunnet, det hun har lært
Tiden har slettet alt det som var
Glemselens glede er alt hun har igjen…
Ensom, forlatt av alle hun kjente
Levende død, alle broer brente
Skjebne med smak av urettferd
Slettet alt det hun var verd
Ensomheten som hun frykter
Menneskers onde rykter
All den glede som en gang var
Revet bort av tiden som tar
Lengter etter mørke og stillhet
Gråter og kaller på noen som vet
Ensomheten har gjort henne nøden
Kommer han aldri?
Hun venter på døden…