Postranet 1830

Mitt navn er Martin Petersen nå takker jeg for meg
En fuktig kveld med dårlig hell et drap på landevei
Jeg gjorde det aldri sa jeg da de kom
To uker på brød og vann og jeg godkjente min dom
Uret bikka elleve og jeg nærma meg blakk
Boston vakke spillet mitt så jeg kasta meg og stakk
Det var langt nok hjem om det ikke var februar
Stakkar postfører Hammerseng han burde vært føre var
Ved Brunlaugslettas bjørketrær sku turen vår ta slutt
Basketak og knyttnever ikke kniv eller krutt
Helt sia jeg kom hit har jeg ingen penger hatt
Så jeg la han igjen i grøfta blodig, frossen og forlatt
Ingen visste mer om meg enn at jeg spilte, slåss og drakk
Jeg fikk fireogtjue utdelt og det her var alt jeg rakk
Men aldri mer på ruta di frykt uærlige folk
For takket være meg har alle postmenn postmannsdolk
Og om du sitter der på cella mi se opp for å bli rik
Jeg ble aldri visitert og snart er jeg et lik
Men hvis taket skulle falle ikke rop ulv i panikk
Bli værende, ta vel i mot fangsten jeg fikk
Mitt navn er Martin Petersen og nå takker jeg for meg