Rånesangen II

Jeg og Johan vi har plaga mye bil.
Har vrt mye ubehag og mere tvil.
Det har vrt mye vondt I hjertet,
Plast og metall, blod og smerte.
Men det smalt jo alltid vanligvis med stil.
Kan vel hende at vi begge mangler vett.
Har vel forekommi at’n blir litt svett.
Men vi gir som regel faen, a Her en vinter jeg og Johan kjrte svin.
Og en traktor hadde bryta veien fin.
Og der kommunen tmte snen,
Med sin Zetor, fin og rd en,
L en dosert snhaug forma som et hopp.
Jeg og Johan rett mot hoppet ga full gass.
Visste begge detta kom te g I dass.
Nare vi landa knuste ruta,
Gikk s blod og tenner spruta.
Men den Volvo’n overlevde magaplask.
Jeg og Johan kom fra Holmestrand en dag.
Kjrte litten homogolf, en gammal Wag.
S begynte rdene rope etter hjelp, og vannet koke.
Hele motoren hrtes ut som motorsag.
Olja spruta og det ryk litt kan du si Og vi skjnte at her har vi drlig tid.
Nare vi fikk turtall p den dritten,
Dvva hele sulamitten.
S tok Golfen faktisk fyr no jvelig.
En gang p Kalmovannet vi to kjrte gris.
Merce 300 p tvers I slaps og is.
Men s plutselig slapp taket,
Det var ingen vei tilbake.
Rett te hlvete te gikk med vrt vrt glis.
Johan han hadde max omslag p sitt ratt.
Vi satt spente nare den Merca ka fart.
Mens hele sldden gikk I baret.
Tok vi tak I inventaret, I det
Bilen I ei snfnn sa god natt.
Johan bytta en gang til seg en diger buss
En gammal Scania p ca. 15+
Vi hadde ikke love te kjre’n,
Men vi mtte bare prve’n.
S vi kasta oss I bussen ga gass.
Den stakkars bussen hadde jvelig drlig clutch.
Og I tillegg var den helt vanvittig trst.
S ved Bergsenga I krysset, og du rvva mi kan kysse.
Gikk den dritten tom for diesel — vi var fucked.
Med skjegget godt planta I postkassa vi stod.
Hadde glidls full av forhud begge to.
Med ei gammal oljekanne, fyllt med diesel og en slange,
Fikk vi fyr pn fare te hlvete vi dro.
Nei at vi har lappen skjnner ikke vi engang.
Nei for purken her I bgda kke sann.
Men mellom hard mekanisk juling,
l og sprit og fyll og puling.
Veit vi veldig godt lever kun n gang.