Puddefjordsvise

Det skal være meg Elise
No at senge for gje min lyse
For like sikkert som hans navn var Tønnes
Like sikkert så skal de belønnes
De belønnes, de belønnes
Like sikkert så hans navn var Tønnes
Å på hans kjærlighet der var eg sikker
Men han forlot meg etter fire vikker
Og hans make skal eg lenge søge
Skjønt han sjeglet på dt ene øget
En øget ene øget
Men hans make skal eg lenge søge
Tønnes tjente så reint beslager
Og aller sannhet ka i behager
Å han sa alltid «Å hjertevennen
Du ska nok se det kommer seg i enden»
Seg i enden, seg i enden, sa han alltid til hjertevennen
En sommerkveld å vi utpå fjorden
Eg og Tønnes å så svigermoren
Lå og lyttede til orgellåten
Men plutsiligen så kantret båten