Kor

Bleke barn med tunge, mørke blikk
Forvillet hår i sortinnrammet øye
Støv i rommet, tyngende gotikk
Dype toner, lyse, dystre, høye
Fortrengt den egne, klare, frie tanke
Gitt sin plass i de fordømtes kor
Ingen hører barnehjertet banke
Søstre kjenner aldri mer sin bror
Spredte stemmer, luftig, iskald tone
Risler gjennom blodet som av skrekk
Vente på det stille, bare vone
Av nattesangen snart blir båret vekk
Hvitt og is i sprukken barnestemme
Tomme blikk i kull og grånet sort
Levende i mørkets egne gjemme
Er ordene som sakte flyter bort
Kjølig smeken mot en bøyet nakke
Frysning kallet frem av barnesang
Lar tonen gå, lar uredd blikket flakke
I det kor som reiste seg av tvang
Spredte stemmer, luftig, iskald tone
Risler gjennom blodet som av skrekk
Vente på det stille, bare vone
Av nattesangen snart blir båret vekk