Anders Og Brita

Kan du komma hau den gongen da vi møttes du og je?
Det var på Folkets hus, je glømme itte det
Du var fyst og sist i dænsen som et vindpust opp og ned
Og du var spellmannspen og satt der med et trekkspell på ditt kne
Tra lalal lalalio lala, tra lalal lalalio lei, tra lalal lalalio lei
Ånei, så gla je er i deg
Kan du komma hau den gong vi vart i følje du og je?
Da var det junikveld og heggeduft og fred
Og så tok je deg på fanget
Nei, du gjorde itte det
Itte det?
Du ba meg høre på, og sette deg med trekkspell på ditt kne
Tra lalal lalalio lala, tra lalal lalalio lei, tra lalal lalalio lei
Ånei, så gla je er i deg
Men kan du komma hau den gongen da vi trette du og je
Je hadde spellmænnsjobb og du sku vara med
Og du danse hele natta, åffer gjorde du nå det?
Je tenkte, nå kan gubben sitta der med trekkspell på sitt kne
Tra lalal lalalio lala, tra lalal lalalio lei, tra lalal lalalio lei
Ånei, så gla je er i deg
Kan du komma hau deg gongen?
Nei, je minns da itte slikt
Du sku tel Jørstadmoen på tvungen verneplikt
Je satt at med fire unger, og je tenkte det og det
Ånei, det finns nok itte planer med et trekkspell på sitt kne
Tra lalal lalalio lala, tra lalal lalalio lei, tra lalal lalalio lei
Ånei, så gla je er i deg
Nå er onga våre vaksne, og den vøgga som vi har, den vil je selja
Nei, nå ska du vara kar
Legg nå spellet ditt i vøgga, den kan gynge opp og ned
Og sea sett du deg i gyngestol’n med kjærringa på kne
Tra lalal lalalio lala, tra lalal lalalio lei, tra lalal lalalio lei
Ånei, så gla je er i deg